Distriktsledersamling i Finnmark 16-21 August 2021

Turen gikk først til Alta den 15/8

Siden jeg hadde ferie valgte jeg å reise litt før de andre oppover. Jeg reiste sammen med Monika Frisvold Vågan oppover, alltid kjekkere å være to som reiser i lag.

Mandag hadde NBK styremøte på hotellet og jeg hadde fritid. Denne benyttet jeg til å besøke Nordlyskatedralen som ligger midt i sentrum. Dette er en spesiell kirke som ble vigslet i 2013. Navnet Nordlyskatedralen kommer fra at Alta hadde erklært seg som Nordlys byen.

Deretter gikk turen til Alta museum.

Her finnes det mange helleristninger. Bergkunsten i Hjemmeluft ( tyder kobbe el selbukta) er enestående, dette fordi figurene er satt sammen til små og store scener som hører sammen. Det kan være fortellinger om faktiske eller mytologiske hendelser, om hvordan mennesker og dyr levde sammen. Det er dokumentert til ca 6000 enkelt figurer og det oppdages stadig flere. De første helleristningene antas å være fra ca 5000 år før Kristus og de siste ca 100 år e.Kr. I 1985 ble de innskrevet på UNESKOs verdens arv liste.

Tirsdag: Ankom resten av distriktslederne og vi reiste i buss til Kautokeino.

Her besøkte vi Juhls Silver Gallery AS. Vi fikk omvisning av datteren Sunniva. Hun fortalte levende om hvordan foreldrene kom på ideen om å starte opp smien i 1959 og utvikle den til det den er i dag.

Onsdag: Avreise fra Kautokeino til Karasjok med vår faste bussjåfør. Vi stoppet ved sametinget i Karasjok. Her fikk vi dessverre ikke komme inn pga Covid 19. Vi fikk likevel omvisning og historiefortelling utendørs: Sametinget jobber for at Samene skal få sikret og utviklet sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Dagens desiderte høydepunkt ble tur på Karasjohka med elvebåt.

Selv regn kunne ikke ta brodden av gleden denne opplevelsen var. Vi samlet oss ved elven, gikk ombord i elvebåtene, nytte opplevelsen ved å fare ned gjennom elven. Vi hadde tre båter og alle ble kjørt av Samene. De kan elva som sin egen bukselomme. Den kan være lur for den som ikke er kjent, for den kan mange steder være svært grunn. Sandbanker på begge sider og sanden flytter på seg gjennom året. Vi kom vel frem til lavvoen som skulle « huse» oss de neste timene. Det var far, sønn og en kamerat av sønnen som stod for hele opplegget. De fyrte opp bålet og vi fikk tørket oss litt. Her fikk vi servert Bidos, som er Samefolkets tradisjonelle festmat. ( Inneholder reinsdyrkjøtt, potet og gulerot, alt skjert i terninger og kokt i kraft. Det blir servert med brød til) Vi ble underholdt med fortellinger og Joik. På slutten av kvelden kom også kona og fortalte om sitt arbeid. Hun vever belter til Samedrakten, noe som er et møysommelig arbeid. Det er nå kun 10 stykker igjen som kan denne kunsten, derfor har hun begynt å holde kurs for å lære dette viktige arbeidet videre.

Torsdag: Ny busstur. Avreise fra Karasjok til Tana.

Nå kom leder i Tana Bygdekvinnelag også. Merete Sabbasen Helander. Vi reiste langs Tana elva, der vi har Norge på den ene siden og Finnland på den andre. Merete fortalte hva vi såg og svarte på spørsmål vi kom med. Det kan ha sine utfordringer å bo langs elva, når det er to forskjellige land som skal dele den mellom seg og ikke er enige om rettighetene. Merete voks opp ved elvebredden på den Norske siden og hadde sin nærmeste nabo på den andre siden av elva, men det var godt naboskap seier ho.

Ved ankomst Tana, var det bare å sette fra seg koffertene på hotellet og gå rett til rådhuset. Her hadde Tana BKL leid rådhus salen til oss. Nå var det tid for faglig påfyll.

Senere på kvelden ble vi hentet med privatbiler som Tana Bygdekvinnelag stilte opp med. Vi ble kjørt til Auster. Tana og Kildesli sjøsamiske natur hus. Dette ligger ved utgangen av Tana elven, der ho renner ut i Tanafjorden. Vi fikk sett bilder av fuglelivet ved fjorden og sett og hørt om Samekoftene sin historie.

Vi fikk servert middag. Her snakker vi kortreist mat.

Forrett: Krabbesalat ( kongekrabbe fanget ved elva og potet tatt opp samme dag fra egen åker)

Middag: Bidos. Selvslaktet reinsdyr, potet

Dessert: Multekrem. Multer plukket samme dag.

Fredag: mer faglig påfyll i rådhus salen

På ettermiddag var det igjen tid for utflukt. Her kunne vi velge mellom 2 alternativ.

Rullesteinsfjæra. Her ble de som var med fraktet i bil av Tana BKL, så måtte en gå ca 2 km før en kom frem til stranden. Vakkert syn med masse rullesteiner i alle farger, formet av vær og vind. Stedet ligger flott til med utsikt over Tanafjorden.

Gavesluft. Dette ligger også ved Tanafjorden, men her kunne vi kjøre helt frem. Tana bygdekvinnelag stilte også her med biler og sjåfører. Guiden vår på denne turen var onkelen til Distriktslederen i Tana, Merete . Han heter Arne Josvald Sabbasen og er bror til Merete sin mor. Deres besteforeldre fikk kjøpt seg et småbruk her ved fjorden. Her var karrig jord, men det var sjøen som var hovedsaken. Hadde en ikke jord som gikk ned til sjøen, fikk en hellertillatelse til å fiske og de var den viktigste næringsveien for de. Vi fikk høre hvordan de var å vokse opp her, komme seg til skole, hjelpe faren på sjøen osv. Et hardt liv for store og små. Så startet krigen og Tyskerne kom.  De bygde vei hit ut for. De hadde en stor bataljon som skulle stasjoneres her. Det satte også opp 4 store kanoner på bergene ut mot fjorden. Lokalbefolkningen begynte å mistro hverandre. Tyskerne jobbet for å få Nordmenn over på sin side. Familier ble splittet, Ikke alle stolte på sine egne. Så kom dagen da Tyskerne startet å brenne alle hus, lokalbefolkningen her rømte da opp i huler i fjellet og beskuet det triste syn når husene brant ned.

Siste kvelden er kommet og Tana BKL ber oss på Deanu Birasvisti. Flerbrukshuset deres. Her fikk vi servert Samenes festmåltid. Dette bestod av Kokt reinsdyrkjøtt, kokt reinsdyr tunge, kraftbein og blodball av reinsdyrs blod. Dette ble servert med buljongkraft og brødskiver til.

Her ble det også fortalt historier, sett votteutstilling av « Samevotter fra Tanadalen».

Kirsti-Synnøve Soungir fortalte om hvordan ho har samlet inn votter og mønster fra områdene rundt Tana. Deretter har ho samlet all informasjonen og skrevet en bok om evnet.

Alt i alt har dette vært en ufattelig flott reise med opplevelser og faglig påfyll. Bli kjent med andre distriktsledere, diskutere med de.

Vi så takknemlig til Tana Bygdekvinnelag som har stått på for å få til dette.

Dere har vist oss en fantastisk gjestfrihet, kjørt oss mil etter mil med gode smil, historier og forklaringer om livet her i Tana.

Tusen takk for at jeg fikk oppleve dette.

Hjertelig hilsen

Liv Borghild Hildre

Leder i Møre og Romsdal Bygdekvinnelag