Deltakere fra Møre og Romsdal
Deltakere fra Møre og Romsdal

Inspirasjonshelg på Lillehammer

Lillehammer var plassen for inspirasjonshelgen til Norges Bygdekvinnelag..

ca 250 Bygdekvinner fra hele landet.

Styret fra Møre og Romsdal Distriktslag deltok.

Lokallag fra Møre og Romsdal som var tilstede:
Eidsbygda, Tresfjord, Valldal og Ørskog bygdekvinnelag.

 

Lillehammer 5 til 7 November kunne Byggdekvinner fra hele landet møtes til Inspirasjonshelg

Norges Bygdekvinnelag hadde lagt opp til en helg med gode foredragsholdere, konserter og sist men ikke minst SOSIALT og nydelig mat.

Det hele startet med leder i norges Bygdekvinnelag Jorun Henriksen ønsket velkommen.

Først ut av foredragsholder var Tinashe Williamson

Tinashe Williamson, forfatter, modell og skuespiller, var første foredragsholder ut og holdt et engasjerende innlegg om hvordan snakke om rasisme i hverdagen. Williamson tok utgangspunkt i sin egen bok «Håndbok for unge antirasister», som omhandler hva rasisme er og hvordan man kan reagere mot rasisme.

Kvelden ble avsluttet med konsert av ekteparet Carol og Thor Kvande. Med sin vakre musikk og personlige historier satte de forsamlingen i god stemning før middag. 

Lørdag 6. november

Vi høster som vi sår v/Robert Mood, tidligere general i forsvaret og tidligere president i Norges Røde Kors. Mood snakket om samfunnsutviklingen og påpekte at vi har et svært godt utgangspunkt i Norge. Sammenlignet med tidligere år har vi i dag færre fattige barn, flere spebarn overlever, færre analfabeter, flere jenter får skolegang og vi har bekjempet sykdommer som malaria og polio. 

Militær tenkemåte har noe å lære oss alle, og forsvarets verdier om samhold, disiplin og involvering kan overføres til både jobb og privatliv. Det å stille krav til seg selv er viktig jf. eksemplet re opp sengen din. Det handler om å komme i gang og ha utført noe bra den dagen om alt annet går galt. Omsorg og krav er to sider av samme sak mener Mood. Det gir tillit som igjen gir vekst og mer ansvar. Verdiarbeid er utrolig viktig. Det samme er det å bygge fellesskap. Det er spesielt tre verdier som utmerker seg: Respekt – Ansvar – Mot.

1

Bærekraftig matkunnskap v/Astrid Regine Nässlander, kokk og gründer. Nässlander fortalte om sin reise som skolelei ungdom til livsglad kokk og gründer. Som 20-åring ryddet hun kalenderen for alle avtaler og startet jakten på sitt drømmekjøkken. Hun er opptatt av godt og kreativt håndverk, holde på gamle tradisjoner og bruke lokale råvarer. Idag driver hun Høst Matverksted i Steigen, der de har viltmottak (av elg), pølsemakeri, kraftkokeri, sylting og speking. For mer informasjon, se hennes facebookside: @hoestmatverksted.

Kvinner i kamp v/Marta Breen, forfatter og feminist. Breen guidet forsamlingen gjennom feministenes historie fra de første kvinnesaksmøtene, kampsak om stemmerett og frem til dagens #metoo.

Hun trakk fra tre viktige saker for kvinnebevegelsen gjennom årene:
1) rett til utdannelse, et yrke og mulighet for å tjene penger
2) rett til å stemme ved politisk valg og
3) rett til å bestemme over egen kropp.

Både media og samfunnet generelt fremstiller fortsatt kvinner og menn svært stereotypt. Breen mener at kvinnekampen langt fra er over, og trakk fram som eksempel forbudet mot abort i Polen nå i år og det norsk landslaget i strandvolleyball og deres protest mot rigide regler for kampantrekk.

Alle skal med! v/Sosan Asgari Mollestad, prosjektleder NBK
Prosjektet «Kvinner ut - mestring og kompetanse» har som målgrupp kvinner med annen kulturell bakgrunn enn norsk. Lokallagene oppfordres til å invitere disse kvinne med og inkludere de i fellesskapet. Se info på NBKs nettside.

Bygdekvinneprisen 2021 ble tildelt Kristin Lemme fra Voss, gründer av FLOR og medlem av Bjørgum bygdekvinnelag. Kristin Lemme beskrives som dyktig, engasjert i bygdamiljøet, tar vare på tradisjoner samtidig som hun tenker nytt. I 2018 ble Flor etablert. Navnet flor har dobbel betydning – det betyr fjøs på vossadialekt og blomster på spansk. Lemme har utviklet fine og funksjonelle arbeidsklær for kvinner, først og fremst for kvinner i landbruket, da hun fant klærne tunge, store og ukomfortable. I tillegg jobber hun for økt likestilling, både i Norge og i andre land. Hun stiller bl.a. spørsmål med hvorfor ansatte i kommunale vedlikeholds-stillinger (menn) får tildelt et større klesbudsjett enn ansatte i barnehage (kvinner). Interessert finner bedriften hennes på www.florworks.no.

Se den fullstendige omtalen på NBKs nettsider: https://www.bygdekvinnelaget.no/kristin-lemme-og-flor-tildeles-bygdekvin...

Årets lokallag ble Rendalen bygdekvinnelag. Lokallaget har vært en viktig bidragsyter over lengre tid, også gjennom koronaåret, for å styrke og synliggjøre lokalt kvinnefellesskap, på tvers av alder, interesser og grender. Laget er svært aktivt. Se deres egen nettside: https://www.bygdekvinnelaget.no/lokallag/rendalen-bygdekvinnelag

Se også omtalen på NBKs nettside: https://www.bygdekvinnelaget.no/arets-lokallag-2020-er-rendalen-bygdekvi....


Hearts in the ice v/Hilde Fålun Strøm, eventyrer, forfatter og polarambassadør. Strøm var sammen med Sunniva Sørby en av de to første kvinnene som overvintret på Svalbard alene uten menn. De bodde på Bamsebu – en liten fangsthytte langt fra sivilisasjonen på Svalbard - i 19 måneder og var såkalte folkeforskere (uten forskerbakgrunn).

NRK har bl.a. laget en reportasjoen om deres opphold (https://tv.nrk.no/program/KOID75007119/hjerter-i-isen)

Som kvinne opplever Strøm det vanskelig å samle nok sponsormidler. Som et tiltak har hun designet sine egne smykker kalt «Hearts in the ice». Disse er til salgs på nettsiden https://www.no.ellenkvam.com/hearts-in-the-ice.

Om kvelden underholdt Hildegunn Øiseth på ulike blåseinstrumenter og Mattis Kleppen på bassgitar. Duoen introduserte oss for jazzpreget musikk og flere ulike norske ur-instrumenter som bukkehorn.

Søndag 7. november

«Anne sa nei til 150 millioner kronger – vil ta vare på matjorda»
Anne Frøyland Grødem er melkebonde i Time kommune, Rogaland. Hun har overtatt gården etter sine foreldre og drevet den i 12 år. Kommunen har vedtatt at de skal omdisponere jordbruksarealer til bygging av nytt datalagringssenter samt ny veg til senteret. Dette vil berøre Grødem sin gård da hele området skal omreguleres til næringsområde. Hun er tilbydt 150 millioner kroner for gården sin, men takker nei. Hun vil heller være bonde og produsere melk. Bygda er splittet i sitt syn, og det kom tydelig fram at det har vært noen tøffe og arbeidskrevende år. De som kjemper imot planen har gått i fakkeltog, hatt underskriftskampanjer, opprettet egen nettside/ facebookside og deltatt NRK-reportasje i januar i år. Og kampen fortsetter….

Hvilke drivkrefter og interesser ligger bak kampen om arealressursene? v/Anne Ekornholmen, politisk redaktør i Nationen. Ekornholmen trakk fram noen fakta om jord: 3% av landjorda i Norge er dyrka mark. Det gir 1,65 dekar dyrka jord per innbygger. Sammenligner vi med EU (2,61) og USA (5,14) er dette lite.

Årlig omdisponeres det dyrka mark; 36% til samferdsel, 30% til fritidsbolig/ bolig og 10% til næring. Det som ofte skaper konflikt, er kampen om matjord og ønske om industribygging. Industriutbygging vil frata fremtidige generasjoner fra å dyrke jorda (dyrke mat). Det er derfor viktig å løfte fram jordvern, og tema som klima, biomangfold, forhindring av flom/ras/skred og bevaring av kulturlandskap. Matjord er en knapphetsressurs og bør dyrkes opp (ikke ned) ifølge Regjeringen. Eks. BaneNor som dyrker opp jord samtidig som de legger dobbeltspor for tog.

Tilslutt kom Ekornholmen med en oppfordring til bygdekvinnelaga: Delta i høringsrunder om arealplaner, sett tema om jordvern og arealplanlegging på møteagendaen, ha fokus på klima og andre ringvirkninger, og medvirk til å ivareta kulturlandskapet.

Bunad som kulturarv v/Camilla Rossing, daglig leder for Norsk institutt for Bunad og Folkedrakt. Instituttet er et nasjonalt kompetansesenter som arbeider med dokumentasjon, forsking og formidling av folkedrakt og bunad. I anledning deres 75 år skal det utgis en jubileumsbok om bunadens historie. I tillegg skal det lages en egen bunadsutstilling på Valdres Folkemuseum – med utgangspunkt i ti førstedamer, bl.a. dronning Maud og dronning Sonja. De andre finner du her: https://bunadogfolkedrakt.no/fyrstedamer-i-bunad.

Det er sendt søknad til UNESCO om nominasjon av den norske bunaden som immateriell kulturarv. Dersom du ønsker å gi din støtteerklæring, kan du gjøre det på nettsiden: https://www.bunadbruk.no/.

Tradisjonsmat fra Norge v/Ingrid Lamark, prosjektleder NBK
Norges bygdekvinnelag er anerkjent med UNESCO-status som rådgivende organisasjon for immateriell kulturarv og som ekspert på tradisjonell matkunnskap. Håndbåren kunnskap om norske mattradisjoner er i de beste hender. Matkunnskap og –kultur gir læring, næring og omsorg. Prosjektet Norsk Tradisjonsmat går nå mot slutten, og har vært en stor suksess. https://norsktradisjonsmat.no/om-norsk-tradisjonsmat

Mysteriet kvinnelige hormoner v/Anita Kåss, lege og forsker.
Kåss har forsket på leddgikt og andre autoimmune sykdommer. Hun fortalte om sin oppvekst med en syk mamma som døde av leddgikt i ung alder. Dette ga motivasjon for å forske på og finne ut mer om de autoimmune sykdommene og med et sterkt ønske om å finne en medisin mot sykdommen. Hun har skrevet bok om sin historie: «Mamma er en gåte.».

Referent Vivi-Ann Haukås

Foto: Liv Borghild Hildre

Etter en god lunsj var det heimreise med en god porsjon inspirasjon med i koffert.

 

Bli medlem