Referat fra Distriktsleder samling Finnmark 17-21 august 2021 

Hjelpefondet: 

Juridisk og økonomisk støtte. 

Dette skal være en psykologisk hjelpe telefon for medlemmer. I dag er det stor mangel på psykologer. Denne hjelpe telefonen skal fungere som en los, gi råd og tips til å takle hverdagen bedre. Den skal være på plass i løpet av høsten. Det vil komme tydelig informasjon om dette på nettsiden, når det blir publisert over nyttår. 

Arbeid i valgnemnd: 

Det jobbes med å utarbeide en lettere mal til denne jobben. Det ligger på nettsiden 

Prosess opp mot årsmøte: 

-En må være våken på mangfold, når vi gjør jobben med rekrutering 

-Vi må snakke opp arbeidet vi gjør 

-Det ligger en presentasjon på nettsiden 

-Her ligger også kurs i valgnemnds arbeid 

Mangfold og inkludering: 

Inkludering er ferskvare. Vi må jobbe hele tiden for at bygda skal være et godt sted å være for alle, det skal være rom for alle. Vi må engasjere oss der vi er. Mangfold er speiling av virkeligheten. 

Kvinner ut avsluttes høsten 2021, men vi må fortsette å jobbe med dette, selv om vi ikke får støtte til dette lenger. 

Norsk tradisjons mat: 

Dette startet vi høsten 2018 og det avsluttes i 2021. Spørsmålet er. Hva gjør vi nå fremover? Vi må fortsette med kurs, aktivitet, samarbeid mellom lagene, ha synlighet og ansvar. 

Sjekk opp siden norsktradisjonsmat.no. Siden har 40 000 visninger i mnd. 

Diskusjon og råd angående jobben ut mot lokallag. 

Vi må få flere medlemmer, vi må snakke opp den jobben bygdekvinnelaget gjør. Vi må samarbeide med andre distriktslag, få ideer og tips fra andre. Det er viktig å huske at vi jobber sammen og husk at vi snakker om VI og ikke JEG. All informasjon må deles og lokallagene må sende videre til sine medlemmer. Vi må invitere nye inn, bruk den interessen folk har. Vi må også vekk fra “hjemme hos” møter, dette kan avskrekke folk til å delta 

Valg: 

Vi fortsetter arbeidet med å formidle det vi mener er viktige saker. Jordvern, skolemat, rammevilkår for frivillighet, arbeid i distriktene, godt brebånd til hele landet. Del gjerne stoff om dette fortsatt og få frem at dette er bygdekvinnelaget sin mening. 

Innlegg av Marit fra Akershus: har 23 lokallag 

Jobb godt med lokallagene. Det er viktig å se og bli sett. Vi er alle like viktige. Ha en arbeidsplan å jobb etter. Husk vi er til for lokallagene. Vi må ha god kontakt med de, sende mail, meldinger og ringe. Vi må ta vare på hverandre, finne på noe sammen, gjøre hverandre gode. Være interessert, inspirert og informere hverandre. 

Nadia fra Østfold: 30 lokallag 

Lokallagene er vår bærebjelke. Vi må arrangere felles møter der vi blander lokallagene. Lokallagene kan arrangere møtene, stå for mat og div. Dette kan de få godtgjørelse for. Vi kan samarbeide om markeder. Vi kan bruke medlemsregisteret til å sende ut informasjon, vi må da skrive tydelig i emnet hvem det er fra. ( denne mailen er fra distriktsstyret i …..) 

På årsmøtet: gi lokallag taletid. 

Ha digital samling og verving. Ta med de som vil på digitale møter. 

Ha generaldebatt, der alle kan spørre om det de har på hjertet. 

Nord Trøndelag (var ikke til stede, men hadde sendt inn sin presentasjon) 

Det passer styremedlemmene der i dag å ha sine møter på Zoom, de kommer til å fortsette med det, men de vil ha noen fysiske møter inn i mellom. Fordelen med digitale møter so de ser det: Noen kan føle seg tryggere til å si sin mening. Tips: Faddere kan ha Zoom møter med sine fadderlag. Lettere å få nærkontakt med færre deltakere. Bruk andre ord til innkalling enn møter. Eksempel kaffe og prat. 

De ønsker i løpet av høsten å lage små video opptak, med bygdekvinnetemaer. Maks 1,30 minutt pr innlegg. Det er viktig med korte innlegg på Zoom.  

Ha gjerne webinar: eks bærekraftig matkunnskap, det å høre til, inspirasjonsseminar. 

De planlegger å ha et åpent møte på Inderøy, der de har som mål å få liv i lokallaget igjen. Presentasjonen blir tatt opp og sendt ut på lufta som webinar i ettertid. De vil lage egen kommunikasjons plan for møtet og webinaret. 

De planlegger også å ha et tradisjonsmat kurs for 1-3 klassinger. 

De har også en vandre duk, denne går fra medlem til medlem, der alle broderer litt. 

De har surdeigs laging, her lages surdeig som sendes ut til medlemmene. 

De bruker FB for å formidle ideene sine. 

Rino Andersen: 

Hvem er vi, hva står vi for, vi må ta plassen. 

Godt miljø, gir godt samfunn. Vi må kommunisere over tid. ( tenk trening, vi må trene hele tiden om vi skal holde oss i form) Det er bra å stå for noe. Vi må styrke livet på bygda, beholde kjernesakene. Øke synligheten i det vi gjør. Jordvern, matberedskap, klimaendring knyttes sterkt til hverandre. Bruk konkrete saker. Skolemat: spis sundt. Få elever har med seg niste i dag, de kjøper seg heller cola og boller. Det er disse som skal bygge landet vårt videre. 

Vi må legge frem hvordan det faktisk er til lokal avisene. Skriv om det NBK har sendt ut, slik at det passet ditt lokallag. Har bygde Norge en tydelig stemme? Vi må bygge stein for stein slik at folk får øynene opp for hva bygdekvinnelaget står for 

Tana: Ulf Ballo, jordbruker og politiker 

 Kvartsitt fra Tana er også brukt på Mars i bilen de brukte der. Det er de stolt av. 

Tana er en natur kommune, her finnes det mye spor av tidligere kultur. Samene fulgte Tana elven hit for å drive handel. Kvenene kom hit på 1800 tallet. De hadde jordbruks kunnskap. De produserte mer mat og bodde langs Tanafjorden. 

Tana er en ny kommune, sammenslått av flere. Tana elva deler Norge og Finland. Det er ikke enighet mellom landene om deling av elva. Laksefiske er en viktig del for begge parter, så det er viktig å få på plass et godt samarbeid mellom begge land. 

Tana har 20 jordbruk med masse melkekvoter. Smøret som produseres er av meget god kvalitet og blir bruk i Nidar sjokolade. Meieriet går godt, de har i underkant av 1% sykefravær. 

Reindriftens utfordringer: Vindturbiner. Produksjonen stoppes ved flytting. Samene har sommerbeite ved sjøen og vinterbeite inne i landet. De kjempes også for at befolkningen skal handle lokalt. En får for lite igjen av det en tar ut. 

Finnmarkseiendommen eier 95% : Finnmarkslovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på et balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Loven trådde i kraft 1juni 2006 og overførte eiendomsretten til grunnen fra stats skog Finnmark til FeFo. Loven ble til samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkesting og markerte slutten på et 25års langt forarbeid. 

Reindrifts eiere kan søke om å få bruksrett, men det er ikke ale som når frem med dette. 

Det ligger 150 jordgammer her, disse skal være åpen for alle. En gamme som forfaller, skal gå tilbake til jord. Motorferdsel i marka har en egen dispensasjons ordning. Det er 18 åpne løyper, men går ikke noen av disse til den gammen du disponerer, må en søke om lov til å bruke motorisert kjøretøy.  

Tana kommune sliter med å få nok leger og sykepleiere hit. De ønsker seg også å få psykiatriske sykepleiere opp hit. 

De har bygd ny skole og barnehage. Alle får fra høsten 2021 samisk ca 2 timer i uken.  Dette blir gjennomført gjennom leg og andre ting. De har også fått egen samisk skole