Norges Bygdekvinnelag har 12.500 medlemmer i 430 lokallag. I over 100 år har vi kjempet for likeverd, likestilling og levende bygder. Vi har plass til flere engasjerte medlemmer. Vil du være med oss for å gjøre Norge bedre for flere?
Her er litt om det vi satte søkelyset på i årets Stortingsvalg og hvordan det så langt er gått med «våre saker». Vær med oss på den jobben vi nå står foran for å omgjøre politiske løfter til politikk som forandrer samfunnet.
Over 100 leserinnlegg
Bygdekvinner over hele landet har i forkant av Stortingsvalget engasjert seg med saker som handler om at bygda skal være et godt sted å bo for alle, og at vi må ta vare på jordressursene for egen matproduksjon. Vi har bidratt aktivt til å sette våre saker på dagsordenen. Godt over 120 leserinnlegg og nyhetssaker er registrert fra lokallag, distriktslag og sentralt. Spennet i medier er stort, fra Nationen, Dag og Tid, Telecom Revy og Kommunal Rapport til Vigga, Driva, OPP og andre av landets mange store og mindre lokalaviser. Slik får vi både vist fram hva vi står for, at vi er opptatt av fellesskapsverdier og gir aktive bidrag for å løfte fram viktige saker i en politisk debatt.
Bygdekvinnenes innspill til den nye regjeringen:
Jordvern
Norges Bygdekvinnelag mener at Vern av matjord er en forutsetning for at vi kan produsere mat i Norge og opprettholde en nasjonal matberedskap. Det er en forutsetning for at vi som forbrukere skal sikres retten til å velge norsk, trygg og næringsrik mat basert på lokale naturressurser.
Det nasjonale jordvernet må styrkes med mål om en nullvisjon for nedbygging av dyrka og dyrkbar mark.
Time kommunes vedtak om nedbygging av matjord til datasenter på Kalberg i Rogaland må stoppes.
Ny regjering lover følgende:
Sette et nytt langsiktig mål om maksimal omdisponering av 2000 dekar dyrka mark årlig
Sikre at jordvern blir et overordnet hensyn i arealforvaltningen
Vurdere forbud mot opsjonsavtaler på dyrka eller dyrkbar mark
Gå kritisk gjennom konkrete nedbyggingsprosjekter for å vurdere om mengde prosjekt er forenlig med det fastsatte jordvernmålet
Skolemat
Norges Bygdekvinnelag mener at det må innføres et gratis skolemåltid for alle barn og unge. Det vil være et løft for folkehelsen, sosial utjevning, skolemiljø og gode matvaner.
Et gratis skolemåltid for alle barn og unge i Norge må lovfestes.
Ved innføring av skolemat i Norge skal maten så langt det er mulig produseres på norske ressurser, i tråd med FNs anbefalinger fra Matsystemtoppmøtet 23. september 2021.
Ny regjering lover følgende:
Gradvis innføre et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen, med frihet for skolene til å organisere dette selv.
Frivillighet
Norges Bygdekvinnelag mener at Frivilligheten er en bærebjelke i livskraftige lokalsamfunn. En mangfoldig og sterk frivillighet skaper engasjement og aktiviteter som gir gode liv og levende bygder. Mangfold i frivilligheten er en forutsetning for et åpent og inkluderende samfunn.
Det må innføres full momskompensasjon for frivilligheten for kjøp av varer og tjenester på samme måte som for næringslivet og kommunene.
Organisasjonsstøtten over Landbruks- og matdepartementets budsjett må styrkes. Støtten er holdt uendret over flere år.
Frivilligheten kan i langt større grad enn i dag være en ressurs og samarbeidspartner for å lykkes med det nasjonale integreringsløftet. Her kan Bygdekvinnelaget være en viktig aktør for øke innvandrerkvinners deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Det må settes av økomiske ressurser til dette.
Ny regjering lover følgende:
Gi full momskompensasjon gjennom ei regelstyrt ordning til idrett, frivilligheit og kultur
Styrke de frivillige organisasjonenes rolle i integreringsarbeidet
Bredbåd til alle
Norges Bygdekvinnelag mener at Digital infrastruktur må bygges ut i hele landet. Tilgang på høyhastighetsbredbånd med stabilt og godt nettverk er avgjørende for folks trygghet, bosetning og verdiskaping.
Innen 2025 skal minimum 95 prosent av alle husstander, bedrifter og offentlige kontorer ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1000 Mbit/s og for resten av landet minimum 100 Mbit/s.
Det må settes av 1 milliard i året de neste fire årene – for å holde utbyggingstempoet tempoet oppe og gi alle innbyggere i Norge et stabilt bredbånd.
Robusthet i nettet er viktig. For å sikre dette må man sørge for at det bygges ut konkurrende infrastruktur. Selv om vi får 5G dekning bør vi ha fiber i tillegg. Løsningene bør være tilknyttet forskjellige transportnett. Det gir bedre motstand mot trusler slik at vi kan kommunisere til tross for at ett av nettene er nede.
Ny regjering lover følgende:
Gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025.
Regjering og Storting må følge opp i praksis
Selv om vi har fått et flertall på Stortinget som har lovet at sakene som skolemat, momsfritak for frivilligheten, bredbånd til alle og et sterkere vern av matjord, skal innføres, skal det realiseres i praksis.
Vi som bygdekvinner må derfor passe på at skolematen faktisk blir gratis og tilgjengelig for alle og ikke bare for noen skoler eller kommuner. Penger til bredbånd må settes av på statsbudsjettet og full momskompensasjon må gjelde fra og med regnskapsåret 2021. Jobben er derfor ikke slutt med valgresultat og ny regjering. Vi Bygdekvinner må fortsette å holde søkelys på disse sakene både lokalt, regionalt og sentralt i organisajonen.