I artikkelserien «Det gode liv på bygda» ønsker vi å utfordre bygdekvinner til å fortelle hva som må til for å leve gode liv i Bygde-Norge. Først ute er Anne Irene Myhr, leder i Nord-Trøndelag Bygdekvinnelag og Sparbu Bygdekvinnelag.
– Bygdas livskraft ligger i tilliten mellom det offentlige og frivilligheten, sier Anne Irene Myhr
Hun har har lang erfaring som tillitsvalgt i frivilligheten og folkevalgt i fylke og kommune. I et lokalsamfunn som fungerer godt, har Anne Irene erfart at frivilligheten må få lov til å delta i utviklingen, og kommunen må tillate det.
– Samarbeidet må gå sømløst, sier hun.
Lokal medbestemmelse
I Steinkjer er det utviklet en metodikk for samarbeid mellom kommune og lokalsamfunn som er døpt «Bolystteamet». Teamet består av et lokalt team og et fagteam som kommunen setter sammen for å møte behovene i kommunen.
– Ved hjelp av bolystteamet kan vi som er aktive lokalt bringe fram våre behov i vårt lokalmiljø. Vi trenger ikke å ringe ordføreren om det er noe vi ønsker. Vi jobber sammen med de andre i bygda og får til de endringene vi ønsker å få til. Bolyst-metodikken bidrar til at vi har lett tilgang til politikerne og til administrasjonen i kommunen, sier hun.
Et eksempel var da kommunen la ut en sak på høring som omhandlet fremtidens helse- og omsorgstilbud. Bygdekvinnelaget tenkte at det var viktig med en koordinert og samlende uttalelse fra innbyggerne i Sparbu. Det ble satt ned en egen arbeidsgruppe gjennom bolystteamet. Bygdekvinnelaget var en av aktørene.
– Vi tok kontakt med rådmannen og ba om et møte. Rådmannen måtte begrunne forslaget. Det ga oss mer kunnskap. Vi kunne henge meningene våre på de riktige knaggene, sier Anne Irene.
– Vi har et felles mål om at det skal være best mulig tilgjengelige helse- og omsorgstjenester i vår bygd. Det handler om å leve hele livet her i bygda.
Bygdekvinnelaget bidro til uteområder rundt ny skole
Et annet eksempel er byggingen av ny skole og barnehage. Bygdekvinnelaget tok opp hvilke krav bygda skulle ha til skolens nye uteområder. Utformingen måtte være slik at de kunne brukes også etter at skoledagen var ferdig. Anne Irene tok på vegne av bygdekvinnelaget kontakt med landskapsarkitekten.
– Vi i bygdekvinnelaget, idrettslaget og andre foreninger i bygda sitter med lokalkunnskap, kunnskap som arkitekten får tilgang til. Vi har kunnskap om lokale behov og vet at det er plass til kjøkkenhage, bærbusker og epletrær, forteller hun.
Til dette ønsket svarte kommunen at de ikke hadde ressurser til å ta vare på uteområdet.
– Vi i frivilligheten svarte at vi har ressurser til å holde uteområdene ved like, sier Anne Irene.
Nå venter alle i Sparbu spent på å se utformingen av den nye skolen i bygda.
Utfordringer til regjeringen
– Hvilke utfordringer vil du sende til dagens regjeringen slik at den kan bidra til å skape det gode liv på bygda?
– Mye av utviklingsmulighetene ligger i kommunene. De må ha gode rammevilkår. Det er kommunene som skal legge til rette for gode tjenester som skole, helse og frivillig arbeid.
Bredbånd var et viktig tema for bygdekvinnelaget i valgkampen. Anne Irene vil at bygdekvinnene fortsetter å kjempe for utbygging av bredbånd og stor nok bredbåndkapasitet landet rundt.
– Det handler om beredskap og trygghet og at vi alle skal ha samme tilgang til de samme tjenestene. Postnummeret ditt skal ikke være avgjørende for om du får tilgang på tjenester.
– Hvordan kan Norges Bygdekvinnelag bidra til å gjøre bygdene våre mer livskraftige?
– Jeg mener bygdekvinnelaget må ha en tydelig politisk stemme. Rammevilkår blir lagt gjennom politiske vedtak på forskjellige nivåer. Det er gjennom disse rammevilkårene det bestemmes hvordan hverdagen vår er, sier hun.
– Vi må ikke bare ha politiske budskap når det er valg, men også ha budskap ellers og på forskjellige forvaltningsnivåer - om det er budskap til den nasjonale regjeringen eller vårt lokale kommunestyre.
Kjemper for forbrukermakt
En annen sak Anne Irene mener bygdekvinnelaget bør kjempe for er forbrukermakt. Det handler om hvilke produkter som finnes i våre lokale butikker og på kjøkkenbordet vårt, og hvordan nasjonale myndigheter regulerer næringskjeden for mat.
– Forbrukermakt handler om innkjøpspolitikk. Eksempler på viktige diskusjoner er hvilken mat vi kjøper inn til kantinene våre eller til eldre på institusjoner og hvor mye vi vektlegger kvalitet og opprinnelse, sier Anne Irene Myhr.
