Sveler er kafé- og fergemat, og kommer i alle varianter og former: tykke og tynne, smurt med smør og sukker eller med brunost og sirup. Det beste av alt er om svelene er fylt med en semulepudding med rosiner. Det er spesialiteten i Innvik.
Inviterer unge og håpefull svelemarkere
Innvik Bygdekvinnelag var et av de første lokallagene som søkte om midler fra bygdekvinnelagets tradisjonsmatskole. Ungdommene som er med i mat- og bakegruppen i bygdas 4H, skal denne våren inviteres med på kurs i å bake svele. Lærdommen skal bygdekvinnene formidle selv, for det sitter mye svelekunnskap i lokallaget. Skolen i bygda skal være kurssted. Bygdekvinnene har med seg egne takker, men om kapasiteten blir for liten, går det like bra å bruke stekepanner.
At valget falt på svelekurs er en erkjennelse av at sveler for mange er en sånn ting du får av bestemor, men som du ikke lager selv.
Kasserer i laget, Jill Dyrvang, forteller om gode barndomsminner fra 1970 og 1980-tallet, da bestemoren stekte sveler. Hun lagde 300 hver uke.
– Bestefar skulle alltid ha sveler med sirup. De skulle utformes i små pannekakestørrelser og være en halv centimeter tynne, forklarer Jill.
Fra bestemors tid til dagens ungdomsgenerasjon, er det blitt mindre og mindre av svelestekingen. Jill tror ikke at noen av dagens tolvåringer har laget sveler selv.
Datoen for kurset er ikke fastsatt, men det er kommet forslag om en av dagene i vinterferien eller en inneklemt dag i mai. Da kan barna tilbringe fridagen på matkurs, mens foreldrene jobber. Dagen kan avsluttes med kafé der foreldrene kan nyte resultatene av matkurset.
Satser på lokale råvarerer
I søknaden til Tradisjonsmatskolen har Innvik Bygdekvinnelag også planlagt et matkurs til neste høst. Hva temaet blir, og om det blir åpent for alle eller bare for medlemmene, diskuterer bygdekvinnene i Innvik fortsatt. Det er tre forslag til kurs der fellesnevneren er lokale råvarer hvor det kan hyres inn eksterne lærerkrefter.
Det første alternativet er å kjøpe inn et helt lam og en hel gris som det kan lages alt fra fenalår til pølser av. Her kan de hyre inn kursholder fra det lokale slakteriet. Kurset kan avsluttes med en spekematkveld.
Det neste forslaget er å lage fiskekaker i forskjellige varianter. Innvik ligger ved fjorden og fiskemulighetene er gode. Kurset kan starte med en fisketur. Fangsten sløyes og gjøres klar, før den males opp til fiskekaker i forskjellige varianter. Hvilke fisker de skal lage fiskekaker av, avhenger av tilgangen på fisk i sesongen.
Innvik er ei frukt- og bærbygd, der hver minste jordflekk er dyrket opp. Det tredje forslaget til kurs har frukt og bær som tema. Kursdeltagerne kan fordype seg i gamle desserter som plommekompott, tilslørte bondepiker og bringebærkrem. Det kan også saftes, syltes og lages gele. I bygda har de også verdens nordligste fruktlager, samvirkeeide Innvik fruktmottak. Kanskje fruktmottaket kan involveres i kurset?
Spis sesongen grøde
At vi skal spise sesongens råvarer, er for Jill et viktig budskap som bør formidles gjennom tradisjonsmatskolen.
– Jeg blir irritert når jeg får jordbær i februar eller tulipaner til jul. Du mister følelsen av de forskjellige årstidene når du får kjøpt sesongvarer hele året. At alt skal være tilgjengelig året rundt, ødelegger den gode følelsen av at det er nå det er tiden for akkurat denne varen, sier Jill.