Klima- og miljødepartementet jobber i disse dager med ei ny stortingsmelding om kulturminnepolitikk i Norge. Denne skal legges fram for Stortinget i 2020, og kommer til å legge føringer for hvordan kulturminnepolitikken i Norge skal se ut de neste ti til femten åra. Gjennom vinteren har det vært arrangert innspillsmøter og muligheten for å sende inn skriftlige innspill. Når departementet spør, svarer Norges Bygdekvinnelag! Generalsekretær Cesilie Aurbakken holdt et muntlig innspill på innspillsmøte i Oslo i januar, og Norges Bygdekvinnelag har også levert skriftlig innspill til meldingsarbeidet. Her kan du lese de viktigste punktene i innspillet.
NORGES BYGDEKVINNELAGS ARBEID MED IMMATERIELL KULTUR
Et av de viktigste arbeidsområdene i Norges Bygdekvinnelag, er å ta vare på bærekraftig matproduksjon, mattradisjoner og matkultur i Norge. Norges Bygdekvinnelag arbeider med mattradisjoner i et kulturperspektiv, og vi definerer mattradisjon og matkultur som immateriell kulturarv. Lokallagene våre jobber med å bevare og forvalte mattradisjoner gjennom innsamlinger, dokumentasjon, formidling og kursing. Kunnskap om mattradisjoner har stor verdi for mennesker og samfunn.
Våren 2018 ble Norges Bygdekvinnelag akkreditert av UNESCO som rådgivende organisasjon på kunnskapsfeltet mattradisjoner i Norge. Akkrediteringa er en anerkjennelse både av organisasjonens kunnskap, og ikke minst av det faktum at mattradisjoner er immateriell kulturarv.
Overføring av tradisjonell matkunnskap skjer på tvers av generasjonene. Her driver Kari Støfringsdal og Gunn Jorun Sørum ivaretakelse av den immaterielle kulturarven!
SAMSPILL MELLOM MATERIELL OG IMMATERIELL KULTURARV
Materiell og immateriell kulturarv henger sammen! Kulturminnepolitikken må gjenspeile viljen til å verne den immaterielle kulturarven, parallelt og i samspill med viljen til å verne fysiske kulturminner. I dag trekkes det skillelinjer mellom de to feltene, og vi mener den materielle og den immaterielle kulturarven må sees i sammenheng. Norge har ratifisert UNESCOs konvensjoner om kulturarv – både Konvensjonen om vern av verdens kultur- og naturarv (Verdensarvkonvensjonen), og Konvensjonen om vern av immateriell kulturarv. Kulturminnepolitikken må følge opp forpliktelsene og ansvaret i begge disse konvensjonene.
DET FRIVILLIGE KULTURVERNET
UNESCOs akkreditering av frivillige organisasjoner, anerkjenner at arbeidet med kulturarv i stor grad skjer i lokalmiljøer og interesseorganisasjoner. De frivillige organisasjonene har stor kunnskap, og det er ofte akkurat her man formidler sammenhengen mellom den immaterielle og den materielle kulturarven. Den offentlige kulturminneforvaltninga må ta denne kompetansen på alvor, og de frivillige kulturvernorganisasjonene må få gode rammevilkår.
VERN GJENNOM BRUK
Vern og ivaretakelse av materiell kulturarv, vil i mange tilfeller være avhengig av den helt praktiske kunnskapen, ferdighetene og tradisjonene som ligger i det immaterielle aspektet. Vernede og fredede bygninger kan også være viktige ressurser og fysiske rom for det frivillige kulturlivet og kulturminnevernet. Den praktiske ivaretakelsen av ulike former for immateriell kulturarv, krever gode tilholdssteder, verksteder, båtbyggerier, kjøkken og andre fysiske møteplasser og fasiliteter.
Ta med frivilligheten og se sammenhengene! Vi ønsker Klima- og miljødepartementet lykke til med arbeidet med ny kulturminnemelding.
Generalsekretær Cesilie Aurbakken traff klima- og miljøminister Ola Elvestuen på innspillsmøte for arbeidet med kulturminnemeldinga.
