Regjeringen har startet arbeidet med å lage en ny nasjonal handlingsplan for kosthold. Handlingsplanen skal foreligge i 2017, med konkrete tiltak for å fremme et sunt og variert kosthold i befolkningen, hvor barn, unge og eldre pekes ut som de viktigste målgruppene. Norges Bygdekvinnelag har deltatt på innspillsmøte og levert våre innspill til arbeidet:
Bygdekvinnelaget ønsker et mer forpliktende samarbeid mellom myndighetene og matvarebransjen. Helsedirektoratet viser til at det allerede er etablert et godt samarbeid mellom myndighetene og næringslivet, blant annet gjennom et partnerskap for å redusere innholdet av mettet fett og salt i maten. Dette synes vi er bra, men vi ønsker at dagligvarebransjen også skal ta et større ansvar for merking av matens innhold og hvor maten kommer fra, slik at vi som forbrukere kan ta sunne og innformerte valg.
Bygdekvinnelaget oppfordrer også helsemyndighetene til å legge større press på dagligvarebransjen for å oppfylle lovnader om å fjerne godterier fra kassaområdet, og erstatte disse med sunne alternativer. Dette har i liten grad skjedd til nå.
For å styrke de praktiske ferdighetene i matlaging og skape mestring for alle, mener Norges Bygdekvinnelag at det er viktig å styrke og understøtte den viktige jobben frivillige organisasjoner som Bygdekvinnelaget gjør for folkehelsen. Vi formidler aktivt kunnskap om råvarer og matglede gjennom kursing av barn, voksne og eldre på kjøkkenet sammen. Praktisk læring i fellesskap og på tvers av generasjoner er effektivt og moro, og gjør det lettere å ta med seg gode vaner inn i hverdagen. Med litt midler fra det offentlige og det private, kombinert med solid dugnadsinnsats lokalt, utløser vi både stor aktivitet og matglede.
Norges Bygdekvinnelag jobber også for innføringen av et gratis måltid i skolen. Dette er ikke på regjeringens agenda, men for å fremme helsevennlige valg har regjeringen sagt i folkehelsemeldingen fra 2015 at de vil fremme et godt skolemåltid gjennom å initiere til måltidspartnerskap lokalt. Det bra, men skal dette bli en realitet må det penger og varige løsninger til. Vi foreslår derfor at det over statsbudsjettet settes av midler for å initiere til et slikt måltidspartnerskap. På den måten kan skoler som ønsker å tilby elevene et skolemåltid få økonomisk drahjelp og slik kunne utløse andre lokale finansieringskilder og samarbeidspartnere.
Bygdekvinnelaget mener også at ernæring og kosthold i sterkere grad burde integreres i lærer- og helsearbeiderutdanning. Det er i barnehagen, skolen og gjennom helsearbeidere man best når frem til barn, unge og eldre for å tilrettelegge for et sunt og variert kosthold.