Med prosjektet Tradisjonsmatskolen: Bærekraftig matkunnskap skal vi vise fram sammenhengen mellom tradisjonsmat og bærekraft. Målet med prosjektet er å gi barn og unge kunnskap om den tradisjonelle matkulturen, og gjennom det skape engasjement for lokale ressurser og bærekraftig forbruk. Tradisjonsmat er kulturarv, og med god matkunnskap er vi med på å ta vare på kulturarven i lokamiljøene.
Aktivitetene i prosjektet retter seg spesielt mot barn og unge i alderen 5 til 16 år. Lokallag av Norges Bygdekvinnelag inviteres til å arrangere aktiviteter der grupper av barn og ungdom møtes og lærer om lokal matproduksjon og bærekraftig tradisjonsmat. Lokallagene kan søke om 12 000 kroner i pengestøtte for å gjennomføre aktiviteter i sitt lokalmiljø.
Vil ditt lokallag være med? Trykk her for å laste ned søknadsskjema.
Informasjonshefte til lokallagene finner du her.
HVA SLAGS AKTIVITETER?
Aktivitetene i prosjektet kan legges opp som samlinger der barn, ungdommer og voksne møtes over flere ganger. Gjennom å utforske matvarer, matretter og teknikker fra det tradisjonelle matstellet, kan vi lære om hva slags mat som produseres lokalt, hva slags mat vi finner i naturen og hvordan vi kan bidra til å spise og forbruke mat som er bra for både kroppen og kloden. På den måten skaper aktivitetene bærekraftig matkunnskap!
Utforsk de tradisjonelle matrettene, og lær om tradisjonelle teknikker for å ta vare på maten og bruke ressursene på en god måte. Mulighetene er mange! Lær om matsvinn og å bruke hele dyret, lær å hermetisere og bevare maten så den holder se gi mange måneder, bak brød av samme type korn som det dyrkes i bygda, lag en middag av bare rester - eller gjør noe helt annet. Bruk de lokale ressursene - dra på tur i skog og mark, besøk matprodusenter og gårder i bygda og lag mat sammen basert på lokale råvarer.
Noen eksempler:
- Besøk en melkebonde og vær med på fjøsstell, mating og melking, lag ferskost av melka og kok din egen brunost
- Dra på fisketur, lær å sløye fisk og hvordan du lager den beste fiskesuppa av maten fra havet der du bor.
- Besøk et fruktpakkeri, lær om hva som skjer med frukten før den kommer i butikken, og lag eplesaft som holder seg i månedsvis
- Ta opp poteter, se på livet i jorda og bak potetkake
- Gå på plommeslang og lær om hermetisering av frukt
- Besøk slakteriet og lær om hvordan lever, tarmer og blod kan bli mat som lar oss bruke hele dyret
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Hvordan kan tradisjonsmaten hjelpe oss til å spise bærekraftig og miljøvennlig? Det tradisjonelle matstellet er basert på kunnskap som igjen er aktuell. Tradisjonsmaten har ofte sprunget ut av behovet for å spise lokalt, høste fra naturen, ta vare på restematen og bruke de lokale ressursene på en god måte. Den kan hjelpe oss til å ta vare på jorda vår, gjennom små, men viktige endringer i levevaner, forbruksmønster og matproduksjon. Tradisjonsmat er kulturarv, og gjennom den lokale kunnskapen er vi med på å ta vare på kulturarven vår.
Mange barn er opptatt av både mat og miljø, og gjennom praktisk matlaging kan de lære om hvor råvarene og maten kommer fra og om hva som er et bærekraftig forbruk. Å lære å lage maten fra bunnen og bli del av et fellesskap over maten, bidrar til matglede, trygghet og gode vaner. Når barn og voksne lager mat sammen, handler det om å bruke sansene, fortelle historier knytta til maten og skape tilhørighet til lokalmiljøet og kulturarven.
VIL DITT LOKALLAG VÆRE MED?
Prosjektet er åpent for påmelding og søknader om pengestøtte. Søknadsskjema finner du ved å trykke på denne lenka. Alle ressurser knytta til prosjektet finner du på bygdekvinnelaget.no/tradisjonsmatskolen
Oppdatering, januar 2021: Vi gleder oss til å gå i gang med aktiviteter igjen! Akkurat nå har vi begrensa mulighet til å samles til møter, aktiviteter og arrangementer. Bruk tida og anledninga til å planlegge godt, slik at lokallaget kan gå i gang når situasjonen ligger til rette for det i deres lokalmiljø. Søk om pengestøtte, ha idémyldring om aktiviteter, kontakt produsenter og legg til rette for å rulle ut prosjektet når det blir mulig.
LURER DU PÅ NOE?
Prosjektleder og ansvarlig for prosjektet sentralt i Norges Bygdekvinnelag er Ingrid Lamark. Ta gjerne kontakt! Ingrid nås på telefon 918 00 215 eller e-post ingrid.lamark@bygdekvinnelaget.no.
Når prosjektleder Ingrid ikke er på fisketur, sitter hun klar på hjemmekontoret for svare på spørsmål, diskutere iéer og følge opp pengesøknader.
